Det som skjelden kommer frem i valgkamp og politiske diskusjoner generelt er at vi lever i det som kanskje er verdens mest priviligerte land.

Vi lever i ett trygt land. Fjernt fra krig og undertrykkelse. Landet har naturressurser som gjør oss til ett av verdens rikeste land og vi har det uforskammet bra i forhold til de fleste andre i verden. Vi har kanskje verdens beste helsesystem og staten har penger til å betale for det.

Takk for valget! Nå kan vi vel stikke fingeren i jorda og være litt takknemlige?

Les her om hvordan du kan støtte Røde Kors.

Resultatet av valget kan du lese om hos VGnett og DB.no.

Bilde fra KKD

Løsningen Giske foreslår er å gi NRK tilgang til betal-tv selskapenes kunderegistre for at disse skal kunne samkjøres med NRK sitt register over hvem som betaler lisens. Dermed vil de se hvem som betaler for betal-tv men har “glemt” å melde seg inn hos NRKs lisensavdeling.

Mange vil sikkert ikke reagere så mye på Giskes forslag ettersom alle jo skal betale lisens og det er rett og rimelig at de som ikke betaler blir tatt. Greit nok. Men det er ett problem: En slik samkjøring av kunderegister er ikke lov. Kundeopplysninger skal brukes til det formål de er samlet inn og det kan ikke sies å være formålet med ett kunderegister hos Viasat å sjekke om du samtidig har betalt en offentlig pålagt avgift. Jeg håper Datatilsynet tar tak i saken og får opplyst Giske og hans stab om at den foreslåtte løsningen er i strid med de gjeldende reglene. Forhåpentligvis vil dermed forslaget enten bli trukket tilbake eller stoppet i Stortinget.

Hvorfor er dette så viktig? Det er selvsagt ikke så farlig for de fleste av oss om NRK skulle få tilgang til Viasat, Canal Digital, GET og andre betal-tv leverandører. Problemet er at ved å starte å tillate samkjøring av ulike registre uthuler vi det personvernet som er så viktig i rettssikkerheten vår. I og med den digitale revolusjonen finnes det mengder med ulike registre vi alle er registrert i og det er bare fantasien som setter grenser for hvordan disse registrene kan samkjøres til fordel for ett “godt formål”.

Jeg er bekymret for en stadig uthuling av personvernet. Overvåkingssamfunnet er veldig fort en realitet om vi stadig tillater enkle “løsninger” på alskens utfordringer.

Lagoppstillingen for dagens seminar var ganske tradisjonell. Jarle Savio fra Emi startet og ble etterfulgt av artisten Arne Hurlen, Terje Gaustad fra BI, Rune Ljostad fra advokatfirmaet Simonsen, Klaus Sørland fra Telenor, forsker Dagfinn Bach, artist Per Martinsen og til slutt Arne Krokan fra NTNU.

Kort oppsummert argumenterte EMI, Hurlen, BI og Simonsen for at ulovlig fildeling ødela livsgrunnlaget for artister og underholdsningsbransje. Tradisjonelle argumenter for at fildeling kan virke som markedsføring for artister ble avvist. Det samme med argumentet om at fildeling skyldes mangel på gode lovlige løsninger. De som fildeler er snyltere og kriminelle som gjør dette fordi det er gratis og de ikke skjønner forskjell på mitt og ditt.

Klaus Sørland fra Telenor fikk frem at det hadde vært ufattelig slitsomt å få på plass den musikkbutikken Telenor har. De hadde tapt mye penger og klarte såvidt å gå i null nå. Å bundle musikk med telefoner eller andre produkter for å øke salget av disse hadde heller ikke fungert. Oppsummeringen hans var at det er enkelt å gi bort musikk men vanskelig å ta betalt.

Dagfinn Bach, forsker på nye forretningsmodeller tilpasset ny teknologi, forsøkte seg med at ulovlig fildeling var miljøskadelig og baserte det på noen tall som jeg med flere mistenker ikke stemmer.

Per Martinsen bidro med litt farver til det sort-hvite bildet og beskrev at han som artist også så en del muligheter med den nye teknologien. Han nevnte samplingsprosjekter han hadde gjort, fans som hadde laget en fantastisk bra musikkvideo for en låt helt frivillig og hvordan han hadde fått problemer med TONO når han forsøkte seg på å gjøre ett verk fritt tilgjengelig. Som artist hos TONO kan du nemlig ikke velge å gjøre noe av det du produserer fritt tilgjengelig. Hos de gjelder regelen om beskyttelse av alt eller ingenting.

Arne Krokan fra NTNU var sist av foredragsholderne og forklarte at bare gode forretningsmodeller kan stoppe den ulovlige fildelingen.

Ifølge EMI og Ifpi er tapene for musikkbransjen 30% omsetningssvikt og for filmbransjen ett tap på 100-200 millioner per år. Dette er problemet som må løses ifølge Ifpi med fler. Jeg er ikke så sikker på om dette er ett problem som trenger å løses.

Internett er en teknologisk revolusjon som har satt spor i mange bransjer og åpner for nye løsninger og nye tjenester. Med den nye teknologien har det også kommet nye underholdningstjenester som konkurerer med musikk- og filmbransjen; YouTube og sosiale medier utgjør også en økende del av den tiden folk bruker på underholdning. Spillbransjen opplever dessuten en kontinuerlig omsetningsøkning. Dette mener jeg går på bekostning av musikk og film uten at det av den grunn er noe de skal kompenseres for eller få hjelp til å motvirke. Det er helt enkelt en naturlig utvikling.

Når det gjelder debatten om “løsninger” på den ulovlige fildelingen er Ifpi og Simonsen m.fl. inne på at ettersom politiet ikke har ressurser til å håndheve rettighetene vil de selv ha lov til å finne private løsninger. Løsningene som foreslås er at det innføres filter som sperrer mot kjente fildelingsnettsteder som The Pirate Bay, internettleverandørene skal pålegges å videreformidle advarsler til de kunder som Ifpi mener fildeler og internettleverandørene skal bli pålagt å gi ut informasjon om kundenes identitet for at Ifpi skal kunne bruke dette for å gå til privatrettslig skritt mot de som fildeler.

Filter for å sperre visse nettsteder er feil av flere årsaker. For det første er filter en form for sensur som strider mot den tradisjonen vi har i norge. For det andre tror jeg ikke ett slikt filter vil fungere ettersom slike filter er svært lett å gå forbi. For det tredje er jeg redd for å skape en aksept for at filtrering er greit. Hva blir det neste som skal filtreres? Ekstreme islamske sider, kommunistisk propaganda, motstandere mot fri abort eller hva med å filtrere bort de som mener vi ikke har en miljøkrise?

Så til kravet til internettleverandører om å videreformidle advarsler til de som fildeler. Først og fremst er jeg motstander av at Ifpi ved hjelp av ett advokatkontor har lov til å overvåke hva norske nettbrukere gjør på internett. Overvåking av borgere er en uting og fremforalt er det skummelt når det skjer av en privat aktør uten at den som blir overvåket vet om det. For internettleverandørene vil det dessuten innebære en del arbeid og kostnader å håndtere en slik videresending og det vil også være usikker kvalitet på de dataene som trengs for å spore hvilken kunde som har begått den påståtte handlingen. Det er også uklart om lovverket per idag støtter en slik bruk av de dataene internettleverandørene sitter på.

Ifpis ønske om å få rett til å kreve utlevering av kundeinformasjon strider helt klart med den lovgivingen vi har idag og jeg mener den også strider mot den gode rettstradisjonen vi har i Norge. I vår rettsstat er det politiet og andre offentlige myndigheter som skal drive med etterforskning av lovbrudd. Å gi rettighetsorganisasjonene og deres representanter ansvaret for denne oppgaven ser jeg som å åpne for borgervern.

Musikk- og filmbransjen har vært trege når det gjelder å forstå og tilpasse seg den nye teknologien. Nå begynner det etterhvert å komme gode tjenester som gjør det mulig for folk å få tak i musikk og film lovlig via digital distribusjon. Jeg er derfor enig i at argumentet om at det ikke finnes gode lovlige løsninger ikke er gyldig lengre. For egen del er kombinasjonen av iTunes og Spotify mer enn fullgodt for å dekke mitt musikkbehov. Men det har kommet fryktelig sent! Underholdningsbransjen sov i timen under den digitale revolusjonen og sover du i timen får du juling. Det vil ta tid før den ulovlige fildelingen avtar men det vil skje om bransjen investerer i kampanjer og informasjon om de gode løsningene som nå finnes. De fleste skjønner og har forståelse for at det er galt med ulovlig fildeling. Derfor vil de også gå over til lovlige tjenester etterhvert som disse blir mer kjent og enda bedre.

Det finnes ikke ett fildelingsproblem som må løses. Det finnes en fildelingssituasjon som etterhvert vil forsvinne fordi det nå finnes gode lovlige alternativer.

I dagens Aftenposten leser jeg at Operaen nå skal spare penger og slå av alle lys på nattestid. Årsaken er at Operaen på neste års statsbudsjett kun er gitt i overkant av 50% av de midler de hadde bedt om fra Staten.

Er det bare jeg som ser det merkelige i denne situasjonen. Her har vi brukt flere milliarder på å bygge ett arkitektonisk monument av en opera som over natten har blitt en av landets best besøkte turistattraksjoner, så skal vi la den ligge i totalt mørkre nattestid. Når bygget i tillegg ligger i ett av byens mest belastede områder burde det være åpenbart for enhver at det å slukke ned hele Operabygget med tilhørende uteområder garantert ikke vil føre noe positivt med seg.

Jeg har forståelse for at Operaens administrasjon kommer med dette forslaget ettersom de må sørge for å balansere utgiftene i henhold til de midler de blir tildelt, men jeg håper det finnes noen politikere som kan komme på banen og sørge for de nødvendige bevilgninger. Alternativt kan kanskje Hafslund, Fortum eller noen andre se mulighetene for ett aldri så lite sponsorat?

De siste to ukene har det vært ett konstant klagekor av alt fra politikere og “vanlige” folk som krever at bankene setter ned renten. Hardest går det selvsagt utover DnBNOR som i tillegg til å ikke sette ned renten umiddelbart også er dømt som uhederlig etter salg av statsobligasjoner etter at selveste Statsministeren og Banksjefen sendte intetsigende tekstmeldinger til hverandre. (Det ingen (?) har forstått er at banken stod i en kritisk situasjon og solgte obligasjonene fordi de trengte likvide midler. Salget var etter sigende også påbegynt før møtene med Norges Bank.)

Skal en dømme utfra mediefokuset på utlånsrenten den siste uken er det snart ikke en eneste familie i Norge som har råd til å beholde hus og hjem.

Det finnes selvsagt eksempler på at enkelte familier har havnet i en økonomisk situasjon de ikke kunne forutsett slik som arbeidsløshet eller andre ting. Men det store flertallet er da fortsatt i normal jobb om jeg ikke har misforstått noe. Og her er vi ved sakens kjerne; Rentenivået vi nå har med utlånsrenter til sluttkunde på 7-8% er ikke unormalt høyt. Renten har alltid vekslet i perioder og som låntaker må du forventes å ha litt sunt fornuft når du tar opp lån.

Min oppfatning er at folk har lånt mer enn det som er i nærheten av å være forsvarlig og dermed sliter når renten nå er 1-2 % høyere enn den var når de tok opp lånet. Folk har mistet bakkekontakten og gamblet på at renten “aldri” kommer over 6% og boligprisene fortsetter med årlig vekst på 20%. Dette vitner kun om manglende økonomisk forståelse og beviser om ikke annet at matematikk og økonomi bør styrkes i læreplanen for norsk skole.

Bankene har selvsagt også ett visst ansvar som rådgivere men til syvende og sist er det etter min mening den enkelte låntaker som har ansvaret for å planlegge sin egen økonomi. Ved låneopptak må det påregnes både høyere rente og mulig nedgang i boligprisene. De som ikke har skjønt det må dessverre skylde seg selv.

Utspill fra politikere om at staten må tvinge bankene eller sikre at ingen må gå fra husene sine er ren og skjær populisme.