Bilde: "Sad Baby Boy" CC by http://www.flickr.com/photos/pigpencole/

Jeg har nettopp lest bloggposten Learning from My Online Mistakes. Bloggposten beskriver hvordan forfatteren har gjort feil i sosiale medier og gang på gang har følt seg dum og fortvilet. Vi lever i et samfunn hvor det å gjøre feil, å dumme seg ut, ofte oppfattes som verdens undergang. Mange opplever at det ikke er lov å gjøre feil idag, ihvertfall er det mange av oss som ikke tillater oss selv å gjøre feil.

Frykten for å gjøre feil er en av årsakene til at mange bedrifter ikke tar i bruk sosiale medier. Bedriftene frykter at om de gjør feil i sosiale medier kan det gjøre uopprettelig skade og dermed oppfattes det som tryggere å ikke gjøre noe enn å gjøre noe feil.

Tenk om vi som barn skulle tenkt på samme måte; Tenk om gutten på bildet ovenfor som er iferd med å lære seg å gå skulle tenke på at han kanskje ville falle. – Tror du han noensinne ville lære seg å gå? Tvilsomt. Og som foreldre vet vi instinktivt dette og oppmuntrer barna våre med å si ” Det var ikke så farlig, reis deg opp igjen, prøv på nytt”. Og barna reiser seg, prøver på nytt, og etter noen knall og fall så lærer de seg å gå. Og jammen både løper de og sykler de også før vi vet ordet av det.

Hvorfor skal det være forskjell på barn og voksne når vi skal lære oss noe nytt? Hvorfor får ikke vi lov til å prøve og feile? Vi vet jo alle sammen at ingen er eksperter på noe som helst den første gangen vi prøver. Et eller annet sted på veien til det voksne liv mister vi tydeligvis retten til å gjøre feil. Og bedrifter er akkurat som mennesker. De får lov til å gjøre noen små feil helt i starten, men ganske snart så forventes de å være ufeilbarlige. Og denne forventningen om at alt skal være perfekt får nå lov til å hindre bedrifter i å ta steget ut i de sosiale mediene.

Samtidig vet vi alle at ingen bedrifter er perfekte. De fleste bedrifter har opplevd å ha en annonsekampanje som blir misforstått, et produkt som ikke lever opp til kvalitetskravene eller en presentasjon som ikke går helt etter planen. Men vi tar med oss en erfaring videre og lærer av det.

Jeg syns det er synd om frykten for å gjøre feil skal holde bedrifter borte fra sosiale medier. Som jeg har proklamert tidligere så tror jeg “Business 2.0” er kommet for å bli og de som ikke tar til seg denne forandringen vil tape. For bedrifter bør regelen om å begi seg ut i dette landskapet etter min mening basere seg på prinsippet “jo før, jo bedre”…

Det ligger også en liten fordel i å være tidlig ute. I og med at sosiale medier fortsatt er veldig ungt så er mange regler ikke satt enda, og viljen til å akseptere feilsteg ganske stor. Feilene blir ikke oversett, men de blit fort tilgitt om bare synderen beklager og retter opp.

Med dette i mente oppfordrer jeg alle bedrifter som enda ikke har våget til å reise seg opp og forsøke å ta sine første steg. Jeg lover at dere sikkert vil falle en gang eller to, men plutselig får dere dreisen på det og da kan det plutselig skje spennende ting.

Takk til Trine-Lise Jagge som tipset om Learning from My Online Mistakes på twitter og i LinkedIn-gruppen for sosiale medier.

Takk til Kent Barwin, Kjersti Antonsen og Thomas Moen for velvillig bistand.

Kom gjerne med kommentarer.

Applikasjonen lastes ned gratis fra AppStore.

Appen lar deg laste ned tilbudskuponger som du kan betale med eller bruke for å få rabatt på Deli de Luca. I tillegg benytter den posisjonering til å fortelle deg hvor langt det er til nærmeste Deli og veien dit ved hjelp av kart-appen.

Jeg tror CatchTheEye har ett vinnerkonsept her. Slike applikasjoner skaper varemerketilhørighet hos brukeren og ettersom det er brukeren som velger å laste ned appen har ikke denne reklamekanalen de samme utfordringene som f.eks bluetooth på mobil.

Ifølge CatchTheEye og Deli de Luca har appen blitt godt mottatt og på kort tid blitt en av de mest populære appene å laste ned fra Apples AppStore. I og med den nye markedsføringsloven som åpner opp for større bruk av rabattkuponger regner jeg med vi fort vil se flere selskaper teste slike løsninger.

Her er noen screenshots og bilde av dagens morgenkaffe som jeg fikk gratis med ukens tilbudskupong:

Men når beslutningen om å benytte twitter er tatt er det i all hovedsak bare å hive seg i det så lenge man husker noen enkle leveregler:

1) Vær åpen! Åpenhet om hvem som twitrer på vegne av bedriften og hvilken rolle du/dere har er viktig. Det gir økt troverdighet og reduserer også faren for at noe av det som formidles blir misforstått.

2) Skap dialog! Twitter er en kanal for dialog og diskusjon. Ikke bruk twitter utelukkende for å skrike ut ett budskap eller formidle pressemeldinger. Informer gjerne om nyheter fra bedriften, men inviter også til samtale ved å stille spørsmål og svare på de kommentarer og spørsmål som kommer inn.

3) La twitter bli en kulturbærer. Bruk twitter til å formidle hva bedriften står for. Fortell hva som skiller dere fra konkurrentene. Hvorfor er din bedrift bedre enn de andre?  Ved at dere formidler kulturen får kunden mer realistiske forventinger til hva leverer.

4) Vis engasjement.  Ikke vær redd for å vise at dere brenner for det dere driver med. Ved å formidle at dere er engasjert øker dere også engasjementet hos de dere kommuniserer med.

5) Del kunnskap. Alle bedrifter har unik kunnskap som sine produkter, tjenester og bransjen de tilhører. Del denne kunnskapen. Del linker til relevant informasjon og artikler. Det viser at dere ikke er redde for å gi noe gratis og bidrar til å vise at dere vet hva dere driver med.

6) Vær personlig. Møt kunden som ett individ og vis at din bedrift også består av personer. De aller fleste syns det er hyggeligere å handle med mennesker enn med upersonlige bedrifter.

Hva mener du? Er dette de viktigste grunnreglene eller er det andre ting som er viktigere å tenke på?

Jeg mener det er på høy tid å ta livet av dette systemet. Privatkunder burde ikke eksistere! Jeg mener ikke at bedrifter skal slutte å selge til privatpersoner men de må slutte å behandle de som annenrangs kunder. En privatkunde må ses som en kunde på lik linje med en bedriftskunde og ytes den samme respekt som en bedriftskunde. En godt bevart hemmelighet er nemlig at disse såkalte privatkundene svært ofte har en skjult identitet. Hold deg godt fast: De er ansatte i en bedrift! Og som om ikke det var nok; Enkelte av de er sågar beslutningstagere og ansvarlige for bedriftens innkjøp av de samme type varer eller tjenester som de kjøper som privatperson!

Tenk om bedriftene i stedet for å mishandle sine privatkunder så de som en ressurs og potensielle ambassadører inn mot bedriftsmarkedet? Da ville de kun ved å yte god service oppleve å få bedriftskunder ”gratis” ved noe så uvanlig som en fornøyd privatkunde.

Kanskje noe å tenke på for de som sitter i sommervarmen og lurer på hvordan de skal vinne over konkurrentene sine til høsten?

Privatkunder FTW!