Takk til Kent Barwin, Kjersti Antonsen og Thomas Moen for velvillig bistand.

Kom gjerne med kommentarer.

Åpne nett

Åpne nett er nett hvor eier av nettet gir ulike leverandører tilgang til å levere tjenester (f.eks. tv, internett eller telefoni) til kundene i nettet. Bynettforeningen er en sammenslutning av netteiere som jobber for denne modellen.

Lukkede nett

I lukkede nett, også kalt vertikalt integrerte nett, er det som oftest netteieren som står for leveranse av alle tjenester som tilbys i nettet. Lyse er eksempel på en tilbyder som har en tilnærmet lukket løsning, men de har avtale med Viasat som tilbyr alternativ til Lyses egen TV-løsning.

Digitalt bakkenett

Det digitale bakkenettet benyttes for distribusjon av tv-signaler og skal ikke blandes sammen med nett for tilknytning til internett. Det digitale bakkenettet er nå landsdekkende og drives av Norges Televisjon (NTV). Søsterselskapet Riks-TV er tjenestetilbyder i det digitale bakkenettet. NTV og Riks-TV eies av NRK, TV2 og Telenor med én tredjedel hver.

Nettnøytralitet

Det er viktig å forstå at nettnøytralitet ikke har noen direkte sammenheng med åpne eller lukkede nett. Nettnøytralitet handler derimot om at internett-tilgangen som tilbys skal være åpen og ikke-diskrimminerende. Dette innebærer at en tilbyder ikke kan prioritere egne tjenester som tv eller telefoni fremfor konkurrerende tjenester i sitt nett uten at dette bryter med nettnøytraliteten. I norge har ett antall leverandører gått sammen med Post- og Teletilsynet og valgt å garantere at de skal følge ett antall regler for hva nettnøytralitet innebærer.

For dybdeforståelse av definisjonene og informasjon om regulering av nettene oppfordrer jeg de interesserte i å lese dokumentet om begreper hos Post- og Teletilsynet.

Bilde fra maxmanusfilmen.no

I dag bestemte Stavanger Tingrett om internettoperatøren Lyse Tele må utlevere identiteten til en person som eventuelt er opphav til en ulovlig kopi av spillefilmen Max Manus. Det er Advokatfirmaet Simonsen som på vegne av rettighetshaverne har bedt om å få opplysningene utlevert for å kunne rettsforfølge vedkommende.

Personopplysningene som skal til for å identifisere internernettkunder er taushetsbelagt informasjon. For å komme frem til dagens beslutning måtte Advokatfirmaet Simonsen først gå via Post- og Teletilsynet for å få ett unntak fra lovens krav om at informasjonen skal være hemmelig.

Her har altså to instanser, først Post- og Teletilsynet og deretter Stavanger Tingrett håndtert en sak av stor prinsipiell betydning uten offentlig debatt eller politisk styring. Hva utfallet av saken ble er ikke kjent fordi den er unntatt offentligheten etter ønske fra Advokatfirmaet Simonsen. Retten har altså tatt stilling til en viktig og prinsipiell sak med stor mulighet til å skape presedens uten å la offetnligheten få innsyn i hverken beslutning eller begrunnelse. Slikt er ikke dagligdags i Norge og jeg drister meg til å spørre: Var det dette Max Manus kjempet for når han kjempet for ett fritt og uavhengig Norge?

Norske politikere må innse at de må bestemme hvilket personvern norske nettbrukere skal ha. IPRED, ett EU-direktiv med langtgående endringer i håndhevelsen av opphavsrett på nettet og med store følger for enkeltindividers rettssikkerhet blir langt på vei snikinnført mens politikerne sover i timen.

Som Christoffer T. Olsen i UngeVenstre har skrevet i sin kommentar er det nå på tide at Stortinget tar over. Internett er en fantastisk oppfinnelse som endrer på mange ting i samfunnet. Brudd på opphavsrett er en negativ konsekvens og vi må finne en løsning på dette problemet. Samtidig må vi sørge for at den løsningen ikke gir opphav til brudd på grunnleggende rettigheter.

Jeg oppfordrer andre bloggere og journalister til å skrive om denne saken slik at vi kan få igang en debatt.

På twitter har @abrenna satt igang en aksjon for å kreve innsyn i dommen. Søk på #krevsvar for å se alle som krever at dommen fra Stavanger blir offentlig slik at vi kan få en åpen debatt.

Vanskelige spørsmål krever grundig behandling og en åpen diskusjon. Jeg utfordrer alle politikere til å ta ansvar og bidra til debatt om problemet fildeling og behovet for å opprettholde personvernet. La disse spørsmålene få plass i valgkampen og våg å ta debatten både internt på partikontoret, ute blandt folk og til slutt i Stortinget. Tiden er inne for å ta ansvar.

Følg meg gjerne på twitter.

Andre som skriver om denne saken: digi.no, ITavisen, ComputerWorld, Nettavisen, TU.no, Vox populi, digi.no

Som de som har vært innom bloggen tidligere sikkert har fått med seg tror jeg web 2.0 vil ha en omveltende innvirkning på hvordan bedrifter kommuniserer og forholder seg til kunder og brukere. På samme måte som internett endrer politikken og skaper en ny type demokrati mener jeg bedrifter vil oppdage at kundene får større makt. Dette vil skje som en direkte følge av at kundene kommuniserer med hverandre i større grad enn tidligere og finner hverandre og protesterer mot ting de ikke liker i mer eller mindre organiserte former.

Ett av de kanskje mest kjente og nyeste eksemplene fra Norge på en slik utvikling er Grandiosa som nå kan fås uten paprika. Hadde det ikke vært for ett stort engasjement og samling på facebook (Les mer om dette hos Sermo Consulting.) ville de som ikke verdsetter paprikaens kvaliteter som pizzagarnityr fortsatt være prisgitt egne fingerferdigheter for å få ett spisbart pizzastykke. Stabburet hørte på forbrukerne og lanserte en paprikafri Grandiosa på test og lover at den vil blir permanent i butikkhyllene om etterspørselen er stor nok.

Tilbake til min diskusjonen med min kollega så var hans påstand:

Alt dette snakket om at bedrifter skal investere i å være på sosiale nettsteder og slikt er en hype på lik linje med dotcomhypen for noen år siden.

Han har åpenbart ikke samme syn som meg på disse tingene ettersom jeg mener at

Verden er i forandring og de som ikke følger med i timen vil tape!

Med mindre det finnes parallelle virkeligheter må naturligvis en av oss ha feil.

I Stockholm pågår som kjent rettsaken mot fire av personene bak PirateBay. Jeg ser visse likhetstrekk med den saken og diskusjonen med min kollega. Underholdningsindustrien sitter nemlig i Stokholm og hamrer på en argumentasjon som tar utgangspunkt i at verden burde være slik den var på begynnelsen av 90-tallet før internett slo igjennom. Artister får platekontrakt, plateselskaper promoterer og distribuerer fysiske kopier av albumene og konsumenten kjøper sin musikk på det stedet plateselskapet har bestemt at den skal selges. De fleste jeg kjenner, inklusive min kollega, mener at underholdsningsbransjen ikke har skjønt at den nye virkeligheten hvor alle har internett krever nye løsninger. Jeg mener det er det samme som gjelder for alle andre bedrifter og at alle vil bli tvunget til å forholde seg til kunder på en ny måte.

Kunder forventer at vi som bedrifter er tilstede på nettet, men de stiller også etterhvert krav om hvordan vi skal være tilstede på nettet. De forventer interaktive tjenester og at ting skal skje på deres premisser, på den måte og på det tidspunkt de velger. Når en av mine kunde sitter på facebook og har ett problem vil ikke vedkommende gå fra facebook, lete seg frem vår hjemmeside for så å lete rundt etter ett kontaktskjema som kanskje ikke engang er tilpasset det spørsmålet hun hadde i utgangspunktet. Kunden vil forvente at bedriften er på plass på facebook og at hun kan sende en melding eller poste en wallpost alt etter hva som passer henne best.

Bedrifter må ha ett forhold til det som skjer på nettet. Det rekker ikke lengre å være på nett i form av en egen hjemmeside. Bedriftene må bevege seg ut på nettet og oppsøke kundene der de er og skape dialog og være med i den dialogen kunder selv skaper på de premisser kundene setter. Da vil både problemer og gode idéer komme til bedriftens kjennskap og bidra til å gjøre de bedre. Kunder som blir hørt er fornøyde kunder. Og fornøyde kunder er vi vel alle enige om at bedrifter liker?

Hva mener du? Er dette en hype? Har du eksempler på bedrifter som har hatt nytte eller fått problemer som følge av kundeengasjement på nettet? Ønsker alt av tilbakemeldinger for å fortsette diskusjonen både med min kollega og alle andre interesserte.

Hovedpunktene i retningslinjene er:

1. Internettbrukerne har rett til en internettilknytning med spesifisert kapasitet og kvalitet.
2. Internettbrukerne har rett til en internettilknytning som gir adgang til
   - å hente og levere innhold etter eget ønske
   - å bruke tjenester og applikasjoner etter eget ønske
   - å koble til utstyr og bruke programvare som ikke skader nettverket, etter eget ønske.
3. Internettbrukerne har rett til en internettilknytning fri for diskriminering med hensyn til applikasjonstype, tjenestetype, innholdstype og hvem som er avsender eller mottaker.

Mer om detaljene i retningslinjene finnes på npt.no

Start Bredbånd har alltid vært for nettnøytralitet og opererer allerede i henhold til disse retningslinjene. Vi har derfor nå sendt melding til Post- og Teletilsynet om at vi tilslutter oss retningslinjene.

Håper og tror at alle andre nettleverandører vil gjøre det samme.

[Oppdatering 26.02.09] Post- og Teletilsynet bekrefter at de har mottatt vår tilslutning og er glade for at vi er med.