Lagoppstillingen for dagens seminar var ganske tradisjonell. Jarle Savio fra Emi startet og ble etterfulgt av artisten Arne Hurlen, Terje Gaustad fra BI, Rune Ljostad fra advokatfirmaet Simonsen, Klaus Sørland fra Telenor, forsker Dagfinn Bach, artist Per Martinsen og til slutt Arne Krokan fra NTNU.

Kort oppsummert argumenterte EMI, Hurlen, BI og Simonsen for at ulovlig fildeling ødela livsgrunnlaget for artister og underholdsningsbransje. Tradisjonelle argumenter for at fildeling kan virke som markedsføring for artister ble avvist. Det samme med argumentet om at fildeling skyldes mangel på gode lovlige løsninger. De som fildeler er snyltere og kriminelle som gjør dette fordi det er gratis og de ikke skjønner forskjell på mitt og ditt.

Klaus Sørland fra Telenor fikk frem at det hadde vært ufattelig slitsomt å få på plass den musikkbutikken Telenor har. De hadde tapt mye penger og klarte såvidt å gå i null nå. Å bundle musikk med telefoner eller andre produkter for å øke salget av disse hadde heller ikke fungert. Oppsummeringen hans var at det er enkelt å gi bort musikk men vanskelig å ta betalt.

Dagfinn Bach, forsker på nye forretningsmodeller tilpasset ny teknologi, forsøkte seg med at ulovlig fildeling var miljøskadelig og baserte det på noen tall som jeg med flere mistenker ikke stemmer.

Per Martinsen bidro med litt farver til det sort-hvite bildet og beskrev at han som artist også så en del muligheter med den nye teknologien. Han nevnte samplingsprosjekter han hadde gjort, fans som hadde laget en fantastisk bra musikkvideo for en låt helt frivillig og hvordan han hadde fått problemer med TONO når han forsøkte seg på å gjøre ett verk fritt tilgjengelig. Som artist hos TONO kan du nemlig ikke velge å gjøre noe av det du produserer fritt tilgjengelig. Hos de gjelder regelen om beskyttelse av alt eller ingenting.

Arne Krokan fra NTNU var sist av foredragsholderne og forklarte at bare gode forretningsmodeller kan stoppe den ulovlige fildelingen.

Ifølge EMI og Ifpi er tapene for musikkbransjen 30% omsetningssvikt og for filmbransjen ett tap på 100-200 millioner per år. Dette er problemet som må løses ifølge Ifpi med fler. Jeg er ikke så sikker på om dette er ett problem som trenger å løses.

Internett er en teknologisk revolusjon som har satt spor i mange bransjer og åpner for nye løsninger og nye tjenester. Med den nye teknologien har det også kommet nye underholdningstjenester som konkurerer med musikk- og filmbransjen; YouTube og sosiale medier utgjør også en økende del av den tiden folk bruker på underholdning. Spillbransjen opplever dessuten en kontinuerlig omsetningsøkning. Dette mener jeg går på bekostning av musikk og film uten at det av den grunn er noe de skal kompenseres for eller få hjelp til å motvirke. Det er helt enkelt en naturlig utvikling.

Når det gjelder debatten om “løsninger” på den ulovlige fildelingen er Ifpi og Simonsen m.fl. inne på at ettersom politiet ikke har ressurser til å håndheve rettighetene vil de selv ha lov til å finne private løsninger. Løsningene som foreslås er at det innføres filter som sperrer mot kjente fildelingsnettsteder som The Pirate Bay, internettleverandørene skal pålegges å videreformidle advarsler til de kunder som Ifpi mener fildeler og internettleverandørene skal bli pålagt å gi ut informasjon om kundenes identitet for at Ifpi skal kunne bruke dette for å gå til privatrettslig skritt mot de som fildeler.

Filter for å sperre visse nettsteder er feil av flere årsaker. For det første er filter en form for sensur som strider mot den tradisjonen vi har i norge. For det andre tror jeg ikke ett slikt filter vil fungere ettersom slike filter er svært lett å gå forbi. For det tredje er jeg redd for å skape en aksept for at filtrering er greit. Hva blir det neste som skal filtreres? Ekstreme islamske sider, kommunistisk propaganda, motstandere mot fri abort eller hva med å filtrere bort de som mener vi ikke har en miljøkrise?

Så til kravet til internettleverandører om å videreformidle advarsler til de som fildeler. Først og fremst er jeg motstander av at Ifpi ved hjelp av ett advokatkontor har lov til å overvåke hva norske nettbrukere gjør på internett. Overvåking av borgere er en uting og fremforalt er det skummelt når det skjer av en privat aktør uten at den som blir overvåket vet om det. For internettleverandørene vil det dessuten innebære en del arbeid og kostnader å håndtere en slik videresending og det vil også være usikker kvalitet på de dataene som trengs for å spore hvilken kunde som har begått den påståtte handlingen. Det er også uklart om lovverket per idag støtter en slik bruk av de dataene internettleverandørene sitter på.

Ifpis ønske om å få rett til å kreve utlevering av kundeinformasjon strider helt klart med den lovgivingen vi har idag og jeg mener den også strider mot den gode rettstradisjonen vi har i Norge. I vår rettsstat er det politiet og andre offentlige myndigheter som skal drive med etterforskning av lovbrudd. Å gi rettighetsorganisasjonene og deres representanter ansvaret for denne oppgaven ser jeg som å åpne for borgervern.

Musikk- og filmbransjen har vært trege når det gjelder å forstå og tilpasse seg den nye teknologien. Nå begynner det etterhvert å komme gode tjenester som gjør det mulig for folk å få tak i musikk og film lovlig via digital distribusjon. Jeg er derfor enig i at argumentet om at det ikke finnes gode lovlige løsninger ikke er gyldig lengre. For egen del er kombinasjonen av iTunes og Spotify mer enn fullgodt for å dekke mitt musikkbehov. Men det har kommet fryktelig sent! Underholdningsbransjen sov i timen under den digitale revolusjonen og sover du i timen får du juling. Det vil ta tid før den ulovlige fildelingen avtar men det vil skje om bransjen investerer i kampanjer og informasjon om de gode løsningene som nå finnes. De fleste skjønner og har forståelse for at det er galt med ulovlig fildeling. Derfor vil de også gå over til lovlige tjenester etterhvert som disse blir mer kjent og enda bedre.

Det finnes ikke ett fildelingsproblem som må løses. Det finnes en fildelingssituasjon som etterhvert vil forsvinne fordi det nå finnes gode lovlige alternativer.

Idag kom Telenor sitt svar og som forventet avviser Telenor kravet om å stenge tilgangen til The Pirate Bay. Nå er det ikke slik som enkelte kanskje vil tro at Telenor forespråker ulovlig fildeling. Dette handler rett og slett om større spørsmål enn de  Advokatfirmaet Simonsen på vegne av rettighetshaverne forholder seg til. En situasjon hvor nettleverandører blir gjort ansvarlige for å kontrollere og begrense hva brukerne benytter internettlinjen til medfører dels ett uhåndterlig ansvar for internettleverandørene, men fremforalt er det udemokratisk og ett steg i retning av sensur som vi normalt kun finner i land vi ikke ønsker å sammenligne oss med.

Det har vært mange sammenligninger brukt i forbindelse med denne diskusjonen de siste årene. Selv sammenlinet jeg for snaut ett år siden oss nettleverandører med vannverk som ikke kunne være ansvarlig for trøndersk hjemmebrentproduksjon i en kommentar til ITavisen. I en uttalelse til VG sier Telenors Ragnar Kårhus at dette blir som å kreve at Posten skal åpne og lese alle brev for å avgjøre hvilke som skulle leveres. Uansett valg av sammenligning handler dette om at ett produkt (tjeneste) som i seg er lovlig og fritt omsettelig også kan benyttes til ulovlig virksomhet. Det gjør ikke den som selger eller produserer produktet medskyldig til lovbruddene som begås med produktet som hjelpemiddel.

Denne saken vil sikkert få en fortsettelse. Om Telenor må møte i retten skal det bli interessant å høre hvilke lovhjemler rettighetshaverne vil påberope. Problemet med fildeling vil imidlertid ikke forsvinne selv om Telenor mot formodning skulle bli pålagt å stenge ned The Pirate Bay. Fildeling er i stor grad ett problem skapt av bransjen selv som ikke har vist evne til å skape nye tjenester basert på den nye teknologien. Telenor peker også på dette i sitt svar:

Problemet er at forretningsmodellen for salg av digitalt innhold på mange måter er foreldet og ikke har tatt internetthverdagen inn over seg. Problemet ligger ikke hos internettleverandørene, men hos rettighetshaverne selv. Telenor mener det er rettighetshavernes oppgave å utvikle bærekraftige forretningsmodeller for innhold levert over Internett. At det kan gjøres med suksess, viser både verdenssuksessen iTunes og Telenors egen musikkbutikk. Det enorme markedet for nedlasting av ringetoner og spill til mobiltelefoner er et annet eksempel på at digitalt innhold blir betalt for når forretningsmodellen er riktig.