De som har fulgt med tror jeg har fått med seg at jeg ikke er for ulovlig fildeling. Jeg mener jeg har vært ganske klar på at rettighetseierne må få betalt for verkene sine. Samtidig mener jeg like klart at forslaget om «overvåking» av nettbrukere i privat regi av Ifpi og andre heller ikke er bra. Jeg mener Telenor gjør helt rett når de nekter å stenge tilgangen til the Pirate Bay med henvisning til at de ikke vil drive sensur.

Jeg syns også dommen mot de fire personene bak the Pirate Bay er helt ok sett i lys av at nettstedet i all hovedsak har vært brukt for ulovlig fildeling de ansvarlige ikke har løftet en finger for å hindre det, men snarere tvert imot har hånet rettighetshaverne når de har forsøkt å ta kontakt.

Med dette bakteppet er jeg derfor litt overrasket over at Piratpartiet.biz som vistnok er ett seriøst (?) forsøk på å etablere en norsk versjon av det svenske Piratpartiet på sin hjemmeside har valgt å linke til min blogg (og kun min blogg) under tittelen «PiratBlogger».

Jeg har, hva jeg kan minnes, aldri brukt betegnelse «pirat» på meg selv og kommer heller ikke til å gjøre det i fortsettelsen.

Når jeg luftet min frustrasjon over linkingen fra Piratpartiet.biz på twitter forleden fikk jeg følgende svar:

Du må inte vara piratpartist, men nog är du pirat, då du kämpar för integritet, rättssäkerhet och rätten till information.

Integritet, rettssikkerhet og retten til å dele kunnskap er meg bekjent ikke noe Piratpartiet har opphavsretten til, men med tanke andre partiers manglende evne til å ta stilling til Datalagringsdirektivet holder jeg muligheten åpen for at jeg kan ta feil. Men om de ikke kan finne andre støttespillere enn meg å henvise til tror jeg i alle fall Piratpartiet får en traurig tilværelse.

Bilde fra maxmanusfilmen.no

I dag bestemte Stavanger Tingrett om internettoperatøren Lyse Tele må utlevere identiteten til en person som eventuelt er opphav til en ulovlig kopi av spillefilmen Max Manus. Det er Advokatfirmaet Simonsen som på vegne av rettighetshaverne har bedt om å få opplysningene utlevert for å kunne rettsforfølge vedkommende.

Personopplysningene som skal til for å identifisere internernettkunder er taushetsbelagt informasjon. For å komme frem til dagens beslutning måtte Advokatfirmaet Simonsen først gå via Post- og Teletilsynet for å få ett unntak fra lovens krav om at informasjonen skal være hemmelig.

Her har altså to instanser, først Post- og Teletilsynet og deretter Stavanger Tingrett håndtert en sak av stor prinsipiell betydning uten offentlig debatt eller politisk styring. Hva utfallet av saken ble er ikke kjent fordi den er unntatt offentligheten etter ønske fra Advokatfirmaet Simonsen. Retten har altså tatt stilling til en viktig og prinsipiell sak med stor mulighet til å skape presedens uten å la offetnligheten få innsyn i hverken beslutning eller begrunnelse. Slikt er ikke dagligdags i Norge og jeg drister meg til å spørre: Var det dette Max Manus kjempet for når han kjempet for ett fritt og uavhengig Norge?

Norske politikere må innse at de må bestemme hvilket personvern norske nettbrukere skal ha. IPRED, ett EU-direktiv med langtgående endringer i håndhevelsen av opphavsrett på nettet og med store følger for enkeltindividers rettssikkerhet blir langt på vei snikinnført mens politikerne sover i timen.

Som Christoffer T. Olsen i UngeVenstre har skrevet i sin kommentar er det nå på tide at Stortinget tar over. Internett er en fantastisk oppfinnelse som endrer på mange ting i samfunnet. Brudd på opphavsrett er en negativ konsekvens og vi må finne en løsning på dette problemet. Samtidig må vi sørge for at den løsningen ikke gir opphav til brudd på grunnleggende rettigheter.

Jeg oppfordrer andre bloggere og journalister til å skrive om denne saken slik at vi kan få igang en debatt.

På twitter har @abrenna satt igang en aksjon for å kreve innsyn i dommen. Søk på #krevsvar for å se alle som krever at dommen fra Stavanger blir offentlig slik at vi kan få en åpen debatt.

Vanskelige spørsmål krever grundig behandling og en åpen diskusjon. Jeg utfordrer alle politikere til å ta ansvar og bidra til debatt om problemet fildeling og behovet for å opprettholde personvernet. La disse spørsmålene få plass i valgkampen og våg å ta debatten både internt på partikontoret, ute blandt folk og til slutt i Stortinget. Tiden er inne for å ta ansvar.

Følg meg gjerne på twitter.

Andre som skriver om denne saken: digi.no, ITavisen, ComputerWorld, Nettavisen, TU.no, Vox populi, digi.no

Lagoppstillingen for dagens seminar var ganske tradisjonell. Jarle Savio fra Emi startet og ble etterfulgt av artisten Arne Hurlen, Terje Gaustad fra BI, Rune Ljostad fra advokatfirmaet Simonsen, Klaus Sørland fra Telenor, forsker Dagfinn Bach, artist Per Martinsen og til slutt Arne Krokan fra NTNU.

Kort oppsummert argumenterte EMI, Hurlen, BI og Simonsen for at ulovlig fildeling ødela livsgrunnlaget for artister og underholdsningsbransje. Tradisjonelle argumenter for at fildeling kan virke som markedsføring for artister ble avvist. Det samme med argumentet om at fildeling skyldes mangel på gode lovlige løsninger. De som fildeler er snyltere og kriminelle som gjør dette fordi det er gratis og de ikke skjønner forskjell på mitt og ditt.

Klaus Sørland fra Telenor fikk frem at det hadde vært ufattelig slitsomt å få på plass den musikkbutikken Telenor har. De hadde tapt mye penger og klarte såvidt å gå i null nå. Å bundle musikk med telefoner eller andre produkter for å øke salget av disse hadde heller ikke fungert. Oppsummeringen hans var at det er enkelt å gi bort musikk men vanskelig å ta betalt.

Dagfinn Bach, forsker på nye forretningsmodeller tilpasset ny teknologi, forsøkte seg med at ulovlig fildeling var miljøskadelig og baserte det på noen tall som jeg med flere mistenker ikke stemmer.

Per Martinsen bidro med litt farver til det sort-hvite bildet og beskrev at han som artist også så en del muligheter med den nye teknologien. Han nevnte samplingsprosjekter han hadde gjort, fans som hadde laget en fantastisk bra musikkvideo for en låt helt frivillig og hvordan han hadde fått problemer med TONO når han forsøkte seg på å gjøre ett verk fritt tilgjengelig. Som artist hos TONO kan du nemlig ikke velge å gjøre noe av det du produserer fritt tilgjengelig. Hos de gjelder regelen om beskyttelse av alt eller ingenting.

Arne Krokan fra NTNU var sist av foredragsholderne og forklarte at bare gode forretningsmodeller kan stoppe den ulovlige fildelingen.

Ifølge EMI og Ifpi er tapene for musikkbransjen 30% omsetningssvikt og for filmbransjen ett tap på 100-200 millioner per år. Dette er problemet som må løses ifølge Ifpi med fler. Jeg er ikke så sikker på om dette er ett problem som trenger å løses.

Internett er en teknologisk revolusjon som har satt spor i mange bransjer og åpner for nye løsninger og nye tjenester. Med den nye teknologien har det også kommet nye underholdningstjenester som konkurerer med musikk- og filmbransjen; YouTube og sosiale medier utgjør også en økende del av den tiden folk bruker på underholdning. Spillbransjen opplever dessuten en kontinuerlig omsetningsøkning. Dette mener jeg går på bekostning av musikk og film uten at det av den grunn er noe de skal kompenseres for eller få hjelp til å motvirke. Det er helt enkelt en naturlig utvikling.

Når det gjelder debatten om “løsninger” på den ulovlige fildelingen er Ifpi og Simonsen m.fl. inne på at ettersom politiet ikke har ressurser til å håndheve rettighetene vil de selv ha lov til å finne private løsninger. Løsningene som foreslås er at det innføres filter som sperrer mot kjente fildelingsnettsteder som The Pirate Bay, internettleverandørene skal pålegges å videreformidle advarsler til de kunder som Ifpi mener fildeler og internettleverandørene skal bli pålagt å gi ut informasjon om kundenes identitet for at Ifpi skal kunne bruke dette for å gå til privatrettslig skritt mot de som fildeler.

Filter for å sperre visse nettsteder er feil av flere årsaker. For det første er filter en form for sensur som strider mot den tradisjonen vi har i norge. For det andre tror jeg ikke ett slikt filter vil fungere ettersom slike filter er svært lett å gå forbi. For det tredje er jeg redd for å skape en aksept for at filtrering er greit. Hva blir det neste som skal filtreres? Ekstreme islamske sider, kommunistisk propaganda, motstandere mot fri abort eller hva med å filtrere bort de som mener vi ikke har en miljøkrise?

Så til kravet til internettleverandører om å videreformidle advarsler til de som fildeler. Først og fremst er jeg motstander av at Ifpi ved hjelp av ett advokatkontor har lov til å overvåke hva norske nettbrukere gjør på internett. Overvåking av borgere er en uting og fremforalt er det skummelt når det skjer av en privat aktør uten at den som blir overvåket vet om det. For internettleverandørene vil det dessuten innebære en del arbeid og kostnader å håndtere en slik videresending og det vil også være usikker kvalitet på de dataene som trengs for å spore hvilken kunde som har begått den påståtte handlingen. Det er også uklart om lovverket per idag støtter en slik bruk av de dataene internettleverandørene sitter på.

Ifpis ønske om å få rett til å kreve utlevering av kundeinformasjon strider helt klart med den lovgivingen vi har idag og jeg mener den også strider mot den gode rettstradisjonen vi har i Norge. I vår rettsstat er det politiet og andre offentlige myndigheter som skal drive med etterforskning av lovbrudd. Å gi rettighetsorganisasjonene og deres representanter ansvaret for denne oppgaven ser jeg som å åpne for borgervern.

Musikk- og filmbransjen har vært trege når det gjelder å forstå og tilpasse seg den nye teknologien. Nå begynner det etterhvert å komme gode tjenester som gjør det mulig for folk å få tak i musikk og film lovlig via digital distribusjon. Jeg er derfor enig i at argumentet om at det ikke finnes gode lovlige løsninger ikke er gyldig lengre. For egen del er kombinasjonen av iTunes og Spotify mer enn fullgodt for å dekke mitt musikkbehov. Men det har kommet fryktelig sent! Underholdningsbransjen sov i timen under den digitale revolusjonen og sover du i timen får du juling. Det vil ta tid før den ulovlige fildelingen avtar men det vil skje om bransjen investerer i kampanjer og informasjon om de gode løsningene som nå finnes. De fleste skjønner og har forståelse for at det er galt med ulovlig fildeling. Derfor vil de også gå over til lovlige tjenester etterhvert som disse blir mer kjent og enda bedre.

Det finnes ikke ett fildelingsproblem som må løses. Det finnes en fildelingssituasjon som etterhvert vil forsvinne fordi det nå finnes gode lovlige alternativer.

Idag kom Telenor sitt svar og som forventet avviser Telenor kravet om å stenge tilgangen til The Pirate Bay. Nå er det ikke slik som enkelte kanskje vil tro at Telenor forespråker ulovlig fildeling. Dette handler rett og slett om større spørsmål enn de  Advokatfirmaet Simonsen på vegne av rettighetshaverne forholder seg til. En situasjon hvor nettleverandører blir gjort ansvarlige for å kontrollere og begrense hva brukerne benytter internettlinjen til medfører dels ett uhåndterlig ansvar for internettleverandørene, men fremforalt er det udemokratisk og ett steg i retning av sensur som vi normalt kun finner i land vi ikke ønsker å sammenligne oss med.

Det har vært mange sammenligninger brukt i forbindelse med denne diskusjonen de siste årene. Selv sammenlinet jeg for snaut ett år siden oss nettleverandører med vannverk som ikke kunne være ansvarlig for trøndersk hjemmebrentproduksjon i en kommentar til ITavisen. I en uttalelse til VG sier Telenors Ragnar Kårhus at dette blir som å kreve at Posten skal åpne og lese alle brev for å avgjøre hvilke som skulle leveres. Uansett valg av sammenligning handler dette om at ett produkt (tjeneste) som i seg er lovlig og fritt omsettelig også kan benyttes til ulovlig virksomhet. Det gjør ikke den som selger eller produserer produktet medskyldig til lovbruddene som begås med produktet som hjelpemiddel.

Denne saken vil sikkert få en fortsettelse. Om Telenor må møte i retten skal det bli interessant å høre hvilke lovhjemler rettighetshaverne vil påberope. Problemet med fildeling vil imidlertid ikke forsvinne selv om Telenor mot formodning skulle bli pålagt å stenge ned The Pirate Bay. Fildeling er i stor grad ett problem skapt av bransjen selv som ikke har vist evne til å skape nye tjenester basert på den nye teknologien. Telenor peker også på dette i sitt svar:

Problemet er at forretningsmodellen for salg av digitalt innhold på mange måter er foreldet og ikke har tatt internetthverdagen inn over seg. Problemet ligger ikke hos internettleverandørene, men hos rettighetshaverne selv. Telenor mener det er rettighetshavernes oppgave å utvikle bærekraftige forretningsmodeller for innhold levert over Internett. At det kan gjøres med suksess, viser både verdenssuksessen iTunes og Telenors egen musikkbutikk. Det enorme markedet for nedlasting av ringetoner og spill til mobiltelefoner er et annet eksempel på at digitalt innhold blir betalt for når forretningsmodellen er riktig.

Musikk- og filmbransjen har ikke skjønt at kampen mot fildeling er umulig å vinne. I hvert fall er ikke rettsapparatet stedet hvor dette slaget kan vinnes. Akkurat nå pågår det mange oppfatter som en historisk rettsak mot fire hovedpersoner bak The Pirate Bay i Stockholm. På tiltalebenken sitter fire personer som med denne saken har blitt ett symbol på en hel generasjon av musikkelskere uten respekt for underholdningsbransjen tradisjonelle distribusjonsløsninger.

Internett er ett steg i den teknologiske utviklingen på samme måte som radio og tv var en utvikling den gangen disse instrumentene kom.

Jeg har de to siste dagene fulgt radiooverføringen fra rettsaken i Stockholm og selv om vi så langt kun har fått innledende foredrag fra aktoratet så står det ganske klart at uavhengig av det faktiske utfallet av saken er dette ett slag som ikke er mulig å vinne for musikk- og filmbransjen. For parallellt med at Aktor Håkan Roswall leser høyt fra forundersøkningen og stotrer seg gjennom ip-adresser og tekniske forkortninger som han utvilsomt har slitt med å forstå noe av de siste månedene pågår en åpen diskusjon i flere kanaler på nettet.

Rundt omkring i hele verden sitter internettbrukere og diskuterer det som legges frem av aktor. Til og med de tiltalte som sitter i rettsalen er på twitter og deler sine tanker med verden. Mandag var GottfridSW/Anakata fremme med den kanskje ikke helt politisk korrekte kommentaren «Monique Milf». De som lurer på betydningen av ordet milf kan evt google det, men jeg regner med de fleste leserne er kjente med uttrykket. Utsagnet henviser for øvrig til Monique Wadstedt som er represent for filmindustrien i saken. Når det tirsdag morgen ble klart at aktor frafalt deler av tiltalen var en av de andre tiltalte, Peter Sunde raskt ute på twitter med meldingen «Epic winning LOL».

Monique Milf, GottfridSW/Anakata

At de tiltalte kommuniserer med omverden fra tiltalebenken er kanskje ikke så viktig men likevel en ganske spennende utvikling. Den store diskusjonen pågår imidlertid blant tusenvis av personer som følger rettsaken via Sveriges Radios direktesendte lydoverføring og i diskusjoner på twitter, irc og andre diskusjonskanaler på nettet. Bare på irc var det i går ettermiddag rundt 700 personer som diskuterte sakens utvikling live.

Stemningen blant de som følger saken er ganske delt. Det finnes selvsagt en stor mengde PirateBay-fans som mener saken er tullete og at det aldri vil bli fellende dom. Men det finnes også en overraskende mange som villig innrømmer at fildeling naturligvis er ulovlig og at selv om mange selv har brukt eller bruker PirateBay jevnlig er klar på at det er ulovlig. Det jeg syns er mest spennende er at det virker som det er ganske stor enighet om at musikere fortjener betalt for sin jobb. Det er viljen til å betale penger til plateselskaper og andre mellommenn som er fraværende. De fleste viser forståelse for at artistene selv fortjener å få betalt. Den rådende oppfatning er helt enkelt at plateselskapene er ett unødvendig mellomledd nå som ny teknikk gjør det mulig å distribuere musikk og andre verk via internett.

I går ettermiddag kommenterte en fildeler på irc at han hadde nesten 900 GB med MP3-filer men at han ikke brukte de lengre. Han hadde begynt å bruke Spotify i stedet. Og dette er sakens kjerne. Spotify er en lovlig tjeneste og så snart lovlige tjenester som fungerer bra kommer blir de tatt i bruk. Dette er noe fildelere har hevdet lenge: Grunnen til at det pågår ulovlig fildeling i stor omfatning er at det ikke finnes gode nok lovlige løsninger.

Ofte fremstilles det i debatten om fildeling at vi har en ny generasjon som totalt savner forståelse for rett og galt og som er uten respekt for opphavsrett i alle former. Det er rett og slett ikke sant. Dagens unge er ikke så veldig forskjellig fra tidligere generasjoner men det har oppstått ett teknologigap mellom den teknologi brukerne ønsker og den teknologi musikk- og filmbransjen tilbyr.

Slaget om ulovlig fildeling står ikke i Stockholm Tingsrätt den står hver dag rundt omkring i hodet på hver enkelt forbruker. De står mellom valget å kjøpe en fysisk cd som oppfattes som den er dyr og upraktisk (De fleste vil spille musikken på egen mp3-spiller, ipod etc) eller å kjøpe albumet via iTunes eller lignende. Men dette har også begrensninger i forhold til hvordan den nye generasjonen ønsker å konsumere musikk. Dagens unge ønsker å ha tilgang til all mulig musikk og fra øyeblikk til øyeblikk velge hva de skal høre på. Og det er her Spotify og lignende tjenester har løst den store gåten. Ved å ha tilgang til ”all verdens” musikk får brukeren mulighet til å sette sammen sine egne spillelister og høre på musikk som passer det personlige humøret der og da.

#spectrial er tag for diskusjonen rundt rettsaken på ulike steder på nettet søk på #spectrial i twitter. Gå inn i irc-kanalen #spectrial på EFNet eller søk i Google etter spectrial.

PirateBay har sin egen side med nyheter og kommentarer rundt saken.

Fredrik Olastuen har på sin blogg en oppsummering av hendelsene i rettsaken i dag og en del annet om rettsaken i stort.