Planen er at TechTalk.no skal få utvikle seg til å bli et nettsted for nyheter, meninger og debatt om teknologi og sosiale medier. Jeg er også mer enn åpen for at andre kan skrive nyheter og innlegg på TechTalk.no. Er du interessert i å bidra er det bare å ta kontakt.

ArnsteinBlogg 2.0 vil fortsatt være min personlige tumleplass men vil i større grad enn tidligere bli mer rendyrket til private ting.

Ta en titt på TechTalk.no og følg også gjerne siten på Twitter og Facebook.

Takk til Kent Barwin, Kjersti Antonsen og Thomas Moen for velvillig bistand.

Kom gjerne med kommentarer.

#mittbudskap from Arnstein Larsen on Vimeo.

Mitt budskap er at alle må prøve å gjøre en forskjell. Vi har alle ulike forutsetninger og kan alle gjøre store eller små ting for å gjøre verden til et bedre sted. Make a difference!

Hva er ditt budskap? Skriv om det og bli fan av prosjektet på Facebook.

Jeg tviler ikke på at elevene gjerne lar konsentrasjonen for undervisning vandre sin vei til fordel for andre aktiviteter. Slik var det også i min tid og gamle lærere ved Orkdal Vidaregåande Skole kan garantert bekrefte at jeg ikke var den flittigste eleven i skolens historie. Men å fysisk stenge tilgangen er helt feil reaksjonsmåte. Skolen, og da fremforalt videregående skole, skal være en forberedelse på det virkelige liv. I det virkelige liv er det ingen som sitter og passer på deg fra minutt til minutt. Elevene må lære seg at valgene deres får konsekvenser. Dersom de ikke følger med på undervisningen så vil det gi seg utslag i karakterer.

Lærerne må ta kontroll over hva som skjer i klasserommet og det må gjøres ved å få elevenes respekt og ved å få de til å forstå verdien av å følge med på undervisningen.

PC er kommet inn i skolen for å bli som arbeidsverktøy i de fleste fag. Det er også arbeidsverktøy i de aller fleste jobber dagens elever vil få. Skolen bør se det som sitt ansvar å lære elevene disiplin i bruk av dette verktøyet. Å stenge tjenester som ikke trengs for å løse de tildelte oppgavene er fordummende og fratar elevene ansvar for egen læring.

Drammen Videregående, dere velger feil løsning på problemet dere opplever. Dere må ta ansvar for å lære elevene å bruke tiden sin fornuftig. Gjør dere det er det en stor tjeneste både for elever og lærere!

Som de som har vært innom bloggen tidligere sikkert har fått med seg tror jeg web 2.0 vil ha en omveltende innvirkning på hvordan bedrifter kommuniserer og forholder seg til kunder og brukere. På samme måte som internett endrer politikken og skaper en ny type demokrati mener jeg bedrifter vil oppdage at kundene får større makt. Dette vil skje som en direkte følge av at kundene kommuniserer med hverandre i større grad enn tidligere og finner hverandre og protesterer mot ting de ikke liker i mer eller mindre organiserte former.

Ett av de kanskje mest kjente og nyeste eksemplene fra Norge på en slik utvikling er Grandiosa som nå kan fås uten paprika. Hadde det ikke vært for ett stort engasjement og samling på facebook (Les mer om dette hos Sermo Consulting.) ville de som ikke verdsetter paprikaens kvaliteter som pizzagarnityr fortsatt være prisgitt egne fingerferdigheter for å få ett spisbart pizzastykke. Stabburet hørte på forbrukerne og lanserte en paprikafri Grandiosa på test og lover at den vil blir permanent i butikkhyllene om etterspørselen er stor nok.

Tilbake til min diskusjonen med min kollega så var hans påstand:

Alt dette snakket om at bedrifter skal investere i å være på sosiale nettsteder og slikt er en hype på lik linje med dotcomhypen for noen år siden.

Han har åpenbart ikke samme syn som meg på disse tingene ettersom jeg mener at

Verden er i forandring og de som ikke følger med i timen vil tape!

Med mindre det finnes parallelle virkeligheter må naturligvis en av oss ha feil.

I Stockholm pågår som kjent rettsaken mot fire av personene bak PirateBay. Jeg ser visse likhetstrekk med den saken og diskusjonen med min kollega. Underholdningsindustrien sitter nemlig i Stokholm og hamrer på en argumentasjon som tar utgangspunkt i at verden burde være slik den var på begynnelsen av 90-tallet før internett slo igjennom. Artister får platekontrakt, plateselskaper promoterer og distribuerer fysiske kopier av albumene og konsumenten kjøper sin musikk på det stedet plateselskapet har bestemt at den skal selges. De fleste jeg kjenner, inklusive min kollega, mener at underholdsningsbransjen ikke har skjønt at den nye virkeligheten hvor alle har internett krever nye løsninger. Jeg mener det er det samme som gjelder for alle andre bedrifter og at alle vil bli tvunget til å forholde seg til kunder på en ny måte.

Kunder forventer at vi som bedrifter er tilstede på nettet, men de stiller også etterhvert krav om hvordan vi skal være tilstede på nettet. De forventer interaktive tjenester og at ting skal skje på deres premisser, på den måte og på det tidspunkt de velger. Når en av mine kunde sitter på facebook og har ett problem vil ikke vedkommende gå fra facebook, lete seg frem vår hjemmeside for så å lete rundt etter ett kontaktskjema som kanskje ikke engang er tilpasset det spørsmålet hun hadde i utgangspunktet. Kunden vil forvente at bedriften er på plass på facebook og at hun kan sende en melding eller poste en wallpost alt etter hva som passer henne best.

Bedrifter må ha ett forhold til det som skjer på nettet. Det rekker ikke lengre å være på nett i form av en egen hjemmeside. Bedriftene må bevege seg ut på nettet og oppsøke kundene der de er og skape dialog og være med i den dialogen kunder selv skaper på de premisser kundene setter. Da vil både problemer og gode idéer komme til bedriftens kjennskap og bidra til å gjøre de bedre. Kunder som blir hørt er fornøyde kunder. Og fornøyde kunder er vi vel alle enige om at bedrifter liker?

Hva mener du? Er dette en hype? Har du eksempler på bedrifter som har hatt nytte eller fått problemer som følge av kundeengasjement på nettet? Ønsker alt av tilbakemeldinger for å fortsette diskusjonen både med min kollega og alle andre interesserte.