Arbeidsmarkedet kommer til å være tøft de neste årene. I motsetning til de siste årene hvor nyutdannede har hatt muligheten til å spille ”hard-to-get” vil situasjonen være snudd på hodet. Enten du studerer økonomi, juss eller teknologi vil det være tøft å komme ut som ny i arbeidsmarkedet de neste årene. Du vil oppleve at bedriftene ansetter færre enn de har gjort og noen vil innføre ansettelsesstopp og en del bedrifter vil sågar nedbemanne eller forsvinne helt.

Men én gruppe vil ha økende etterspørsel i tiden som kommer: Bloggere! – Etter hvert som norske bedrifter innser at de må ta internett på alvor vil de lete etter folk som kan noe om dette. Jeg vil hevde at nesten uansett hvilken stilling det er snakk om vil det i valget mellom to like kandidater være en fordel for den kandidaten som kan vise til ett aktivt liv på nettet. For når bedriftene begynner å ta nettet på alvor vil de trenge ny kompetanse i alle avdelinger. Både supportavdelinger, markedsavdelinger og økonomiavdelinger vil på sikt ha ansvar for sin del av bedriftens tilstedeværelse på sosiale nettsteder.

Ved å blogge vil du bygge deg opp erfaring av å skrive på nettet. Du vil lære deg å tåle både positive og negative kommenaterer. Du vil få en forståelse av uskrevne regler for hvordan en skal oppføre seg på nettet og du vil fremforalt bygge deg opp ett personlig varemerke. Enkelte bedrifter vil på sikt betale rundhåndet for å knytte profilerte bloggere til sin bedrift.

For å nå lengst mulig bør du blogge om noe du er interessert i. Om det i tillegg er relatert til det du studerer og eller regner med å jobbe med i fremtiden er det enda bedre. Har du under ett par års tid blogget (fornuftig) om markedsføring på internett samtidig som du har lest på BI vil du stille langt forran studiekamerater som i stedet for å blogge kun har hengt på studenkroa. (Ikke dermed sagt at du ikke også skal stikke innom studenkroa. Der vil du knytte mange viktige kontakter for fremtiden!)

Vil du gå enda ett steg lengre enn ”bare” å blogge bør du finne diskusjonsgrupper om ditt fagfelt på sosiale nettsteder som LinkedIn og Xing. Om du finner en gruppe som du kan være aktiv bidragsyter i hvor mulige arbeidsgivere også deltar er sjansen stor for at du faktisk slipper å søke jobb men i stedet får ett godt tilbude i fanget.

Det har lenge vært kjent at arbeidsgivere ser på hva studenter har gjort i tillegg til å studere. Frem til nå har de strategiske fritidsaktivitetene gjerne være faglige studentforeninger, frivillig arbeid, fagrelatert deltidsjobb etc. I morgen vil det i større grad handle om ditt online liv.

Misforstå meg nå ikke: Det er fortsatt viktig å faktisk studere og lære det du er på skolen for å lære. Men ved ett aktivt og riktig live online vil du kunne få en flying start. Lykke til!

Debatten om papiravisenes død er ingen stor nyhet og den har de siste månedene blusset opp flere ganger. – Schibsteds Kjell Aamot fikk ansatterepresentanter på nakken da han etter ett foredrag på BI ble sitert på at papiravisene er døde om 20 år. Mange fra nettmedier ble opprørt over en kronikk i Aftenposten nylig der professorene Hans Jarle Kind og Helge Østbye går inn for å øke den direkte og indirekte støtten (pressestøtte og momsfritak) for papiraviser mens nettaviser bør klare seg på egen hånd. Og i dag kom ett nytt innlegg i debatten i Aftenbladet hvor Sven Egil Omdal tar til orde for å snu modellen fra pressestøtte til journaliststøtte på samme måte som staten i dag støtter kunstnere innenfor ulike kunsområder som forfatterskap, musikere, filmskapere m.fl. Omdal tar til orde for at hver region kan få ett antall statsstøttede journalister (det er her snakk om en slags minstelønn) og at disse journalistene så skal kunne selge sine artikler og reportasjer til ulike medieaktører både on- og offline.

Jeg er neppe den beste til å si noe klokt om hvordan pressestøtten i detalj bør reformeres for å møte fremtiden, men jeg er sikker på at de modellene vi har i dag ikke vil fungere for fremtiden. Papiravisenes rolle som viktig budbringer av siste nytt er definitvt iferd med å bli historie. Nettet er raskere og det er for de fleste uinteressant å lese i dagens papiravis de samme nyhetene som man leste på en nettavis i går. Men nettavisene har også begynt å få konkurranse fra andre kanaler når det gjelder rapportering av såkalte ”breaking news”. Ved flere store hendelser de siste månedene har nyheter blitt spredd via twitter lenge før tradisjonelle medier har klart å komme på plass. Utstyrt med mobiltelefoner som har kamera og tilgang til internett er vi alle latente journalister som idet vi befinner oss i en nyhetssituasjon kan nå ut til en hel verden i løpet av sekunder med både øyenskildringer og personlig vinkling. – Fagjournalistikk opplever økende konkurranse fra bloggere som ofte sitter med spesialistkunnskap om områdene de skriver om. Bloggerne blir løftet frem av nettsteder som syndikerer bidrag fra mange blogger og plukker godbitene fra ett uuttømmelig hav av engasjerte bloggere.

Det er mange sider ved mediautviklingen som følge av internett som interesserer meg men en av de mest spennende prosessene er at journalister kommer nærmere leserne side. De muligheter for diskusjon og interaksjon nettet gir åpner for en nærhet som påvirker både journalist og lesere enten de ønsker det eller ikke. En direkte konsekvens av dette er at journalisten i seg blir viktigere enn det nettstedet vedkommende skriver for. Jan Omdahl i Dagbladet synliggjorde denne utviklingen nylig da han skrev en kommentar om at han hadde blitt en annonsekanal.

Jeg tror utviklingen Jan Omdahl befinner seg i bare så vidt har begynt. På nettet blir vi alle personlige varemerker som bygges opp av alt vi formidler. Journalister er i en særstilling hvor de blir lest av mange. Jeg tror derfor morgendagens mediestjerner blir dyktige journalister som er dyktige til å formidle og kan det de skriver om. Vi vil få journalister som er mer verdifulle varemerker i seg selv enn (nett)avisen de skriver for. Forslaget om å snu pressestøtten fra aviser til journalister er derfor kanskje ikke så dum?