#tweetchallenge – første runde avklart

Thomas Moen startet idag #tweetchallenge ved å utfordre meg og fire andre personer til å begynne å trene.

De som kjenner meg vil vite at fysisk fostring er en ukjent aktivitet for min kropp, så det var med viss skepsis jeg tok utfordringen. Men verre enn å utsette seg for fysisk smerte, fare og hva det måtte innebære å ta på seg treningstøy er det selvsagt å tape ansikt ved å ikke ta en utfordring. Derfor var valget enkelt: Jeg måtte ta Thomas’ utfordring og begi meg ut for å trene.

Mine vakre solbrune ben. Klare for innsats. Foto: Eirik Urke

Mine vakre solbrune ben. Klare for innsats. Foto: Eirik Urke

Eirik Urke (@urke) ble også utfordret så vi bestemte treff ved Sognsvann for å løpe rundt vannet. Christoph Schmitz (@christ0ph) ble også med helt frivillig uten å være utfordret (han beviste dermed at han er mere gal enn jeg tidligere hadde trodd).

Etter knappe 50 minutter hadde vi fullført 2 runder rundt Sognsvann. Jeg klokket inn 6,83 km på 49 minutter. Med min ikke eksisterende idrettskarriere i bagasjen gir jeg meg selv bestått.

Nå til det store høydepunktet: Jeg utfordrer herved: Jigzaw (@Heavymetaljesus), Erlend Schei (@Nerdegutt), Geir Aasen (@GeirAasen), Kent Barwin (@kbarw) og Per Øivind Skard (@pskard). Dere er herved utfordret til å delta i #tweetchallenge!

Reglene er enkle: Dere skal komme dere ut og trene 2 ganger i uken! Dette skal dokumenteres enten på blogg eller twitter med bilde. Når dere har godtatt utfordringen skal dere selv utfordre fem nye personer.

Just do it!

Rus og Rolex: Historien om en narkoman i hvit snipp

- Du må hjelpe meg å skyte heroin.
Det blir stille i den andre enden.
- Hører du meg?
- Ja, Olaf. Jeg hørte deg. Men er det så lurt, da?
- Ja, det er jævlig lurt.

Dette er begynnelsen på slutten av ett liv i rus for Olaf Olsvik. Han har under mange år misbrukt alkohol, piller og kokain. Samtidig har han vært vellykket næringslivsleder. Men nå er han kommet dit at misbruket har tatt overhånd. Løsningen hans er å gå over på heroin for å gjenvinne kontroll over sin egen situasjon.

Senere samme dag krasjer Olaf med bil og havner på sykehus. Der starter en lang og hard vei ut av ett misbruk som har kostet vennskap og ekteskap, ett antall jobber og konkurser med tilhørende dommer for økonomiske “kreativitet”.

Rus og Rolex er en sterk historie, fortalt av Olaf Olsvik til journalist Bjørn Olav Jahr. Boken gir ett innblikk i en verden som de fleste aldri ser men som likevel omgir oss nærmere enn de fleste vil innrømme. – Rusmisbruk er ikke bare de personene vi ser med knekk i knærne ved Oslo S. De “synlige” rusmisbrukerne utgør bare 2% av det totale antallet. De resternde 98% lever ett mer eller mindre normalt liv og en god del av disse er vellykkede forretingsfolk, ofte høytpresterende med fin fasade og full kontroll.

Boken er lettlest og er interessant lesning fra perm til perm. Historiene om utskeielser og morsomme situasjoner er mange og driver historien frem. Men budskapet er alvorlig. Dette handler om en person som velger å stå frem og blottlegge sitt eget liv, være ærlig om lovbrudd og folk han har lurt, tillit som er misbrukt og penger som er underslått.

Jeg anbefaler boken på det sterkeste. Den er tilgjengelig å kjøpe hos de fleste bokhandlere og på nett hos blandt annet Norli og Haugenbok.

Oppdatert 02.12.2009: Besøk gjerne Mestringshusets hjemmesider og hjemmesiden til Olaf Olsvik.

Dette innlegget ble første gang publisert 21. 03.2009.

Telenor stenger ikke The Pirate Bay

Norges største internettleverandør, Telenor, fikk for ett par uker siden krav fra Advokatfirmaet Simonsen på vegne av Ifpi, Norsk Videogramforening og Norske Filmbyråers Forening om å stenge tilgangen til The Pirate Bay. I henvendelsen gjøres det klart at Ifpi m.fl. vil gå til rettslige skritt dersom Telenor ikke frivillig går med på kravet.

Idag kom Telenor sitt svar og som forventet avviser Telenor kravet om å stenge tilgangen til The Pirate Bay. Nå er det ikke slik som enkelte kanskje vil tro at Telenor forespråker ulovlig fildeling. Dette handler rett og slett om større spørsmål enn de  Advokatfirmaet Simonsen på vegne av rettighetshaverne forholder seg til. En situasjon hvor nettleverandører blir gjort ansvarlige for å kontrollere og begrense hva brukerne benytter internettlinjen til medfører dels ett uhåndterlig ansvar for internettleverandørene, men fremforalt er det udemokratisk og ett steg i retning av sensur som vi normalt kun finner i land vi ikke ønsker å sammenligne oss med.

Det har vært mange sammenligninger brukt i forbindelse med denne diskusjonen de siste årene. Selv sammenlinet jeg for snaut ett år siden oss nettleverandører med vannverk som ikke kunne være ansvarlig for trøndersk hjemmebrentproduksjon i en kommentar til ITavisen. I en uttalelse til VG sier Telenors Ragnar Kårhus at dette blir som å kreve at Posten skal åpne og lese alle brev for å avgjøre hvilke som skulle leveres. Uansett valg av sammenligning handler dette om at ett produkt (tjeneste) som i seg er lovlig og fritt omsettelig også kan benyttes til ulovlig virksomhet. Det gjør ikke den som selger eller produserer produktet medskyldig til lovbruddene som begås med produktet som hjelpemiddel.

Denne saken vil sikkert få en fortsettelse. Om Telenor må møte i retten skal det bli interessant å høre hvilke lovhjemler rettighetshaverne vil påberope. Problemet med fildeling vil imidlertid ikke forsvinne selv om Telenor mot formodning skulle bli pålagt å stenge ned The Pirate Bay. Fildeling er i stor grad ett problem skapt av bransjen selv som ikke har vist evne til å skape nye tjenester basert på den nye teknologien. Telenor peker også på dette i sitt svar:

Problemet er at forretningsmodellen for salg av digitalt innhold på mange måter er foreldet og ikke har tatt internetthverdagen inn over seg. Problemet ligger ikke hos internettleverandørene, men hos rettighetshaverne selv. Telenor mener det er rettighetshavernes oppgave å utvikle bærekraftige forretningsmodeller for innhold levert over Internett. At det kan gjøres med suksess, viser både verdenssuksessen iTunes og Telenors egen musikkbutikk. Det enorme markedet for nedlasting av ringetoner og spill til mobiltelefoner er et annet eksempel på at digitalt innhold blir betalt for når forretningsmodellen er riktig.
Om underholdningsbransjen hører på Telenor og tar tak i tilbudet sitt gjenstår å se, men de burde høre etter, for på dette området vet Telenor hva de snakker om. Både Telenor og partnere av Telenor tjener svært gode penger på mobilunderholdning og det er ingenting som tilsier at betalingsviljen i dette markedet burde være totalt avvikende fra film, musikk og spill på andre platformer. Det handler helt enkelt om tilgjengelighet og brukervennlighet.